For en stund siden fikk jeg en henvendelse på telefon i fra en bekymret mamma. Det hadde skjedd to like hendelser på en lekeplass med et halvt års mellomrom.
Den første hendelsen skjedde i sommer, da fant hun en liten gutt livløs ved et tre på lekeplassen. Han lå i en forvridd stilling, hun fikk ingen kontakt med han, øynene stirret tomt ut i lufta helt glassaktig. Det ble tilkalt ambulanse og på sykehus bar
det. Der fant de ingenting. det eneste gutten husker, var at han ble så veldig trøtt før han ble borte.
Et halvt år etterpå er det flere barn ute og aker på samme plass. Da ser denne moren som tok kontakt med meg sitt eget barn ligge i samme forvridde stilling på samme plass på lekeplassen. Det barnet får hun heller ingen kontakt med og øynene stirrer glassaktig
ut i luften. Hun tar barnet opp og rister det hardt, og da kommer det til seg selv. Samme historie blir fortalt: Jeg ble så trøtt plutselig...
Jeg og Jonny (min samboer
) drar dit og jeg setter meg ned og skriver. Får raskt vite at her er en plass som må renses for energi. Det har skjedd en fæl forbrytelse
her for lenge siden. En kvinne og et barn ble levende begravd her i 1832. De fikk ikke oksygen, ble veldig trøtt og døde under jorden. Dette var en plass hvor det ikke var jordbundne men det var bare energien (avtrykket) av den fæle hendelsen som hang igjen.
Barn er jo veldig sensitive og de har nok tatt inn energien og fått kjenne hva som hendte den gangen for lenge siden.
Jonny renset hele lekeplassen og jeg får vite gjennom skrift at nå er hele plassen ok igjen. Så nå kan barna leke trygt der 